Speed-bading

Lordag(16.01) var endelig dagen for en tur paa stranda! Det hadde vi lengtet etter, og vi gledet oss maks til aa nyte dagen paa en solfylt strand. Vaar kjaere Ajan Saiphan hadde igjen tilbudt seg aa ta oss med paa utflukt, og det var hennes ide aa reise paa stranda. Den naermeste stranda for oss i Laksi, ligger i byen Pattaya, som er ca en to-timers kjoretur. Ajan, jenta hun passer og hennes, mer eller mindre, private sjaafor som alltid er med oss paa vaare utflukter med Ajan, motte oss utenfor kirka i 8-tiden lordags morgen. Vi hadde jo gledet oss masse, og hadde vaare forventninger til dagen. Vi kjorte av gaarde, klare for en hel dag i solsteiken, der vi bare skulle slappe av.

Da vi nesten var fremme i Pattaya, stoppet vi paa en bensinstasjon langs veien, for aa gaa paa do, og fylle litt bensin. Toalettene her hadde ikke et eneste papir, men hvert do hadde en spylerslange med bra trykk, som erstattning for papiret. Jeg syntes dette var en smule merkelig, aa skulle spyle seg kliss blot uten aa ha noe aa torke seg med. men det virker som om dette er veldig vanlig, og vi har ogsaa en slik slange paa vaare bad i kirka, uten at tanken har slaatt meg at det var det den var til! Da alle var klare til aa gaa, fikk vi ikke start paa bilen. Vi fikk hjelp av noen gutter i naerheten til aa dytte den i gang, det var et vellykket forsok, og vi var tilbake paa veien igjen. Vi stoppet innom et skur av et verksted langs veien, for aa prove aa fikse problemet. Her ble vi sittende i over en time aa vente. Guttene som skulle fikse bilen saa ut til aa ta seg god tid, og tok seg like gjerne en matpause. Da vi endelig kom oss ut paa veien igjen, hadde mye tid gaatt, og Inger og jeg var ivrigere enn noen gang etter aa komme oss til stranden, som naa ikke laa langt unna.
Da vi kom frem til Pattaya, merket vi med en gang at det var en typisk turistplass. Det krydde av hvite mennesker. Synet som motte oss ofte var eldre, europeiske, store menn, leiende paa smaa unge thailandske damer. Baade Inger og jeg kjente at vi til tider var skikkelig flaue av aa vaere hvite/vestlige. Det var ikke helt det samme aa vaere haer med alle disse turistene etter at vi har vaert i Laksi, der vi er de eneste hvite aa se.

Vi kjorte litt langs stranda for aa finne parkeringsplass. Det viste seg aa vaere veldig vanskelig aa finne paa den siden, saa vi kjorte over paa sor-siden for aa se om det var bedre der. Den forste gangen vi kjorte sorover, endte vi tilbake til samme stranda vi begynte paa. Saa da maatte vi prove en gang til. Taxisjaaforen og Ajan slet med aa finne veien ned til stranda, saa det ble mye frem og tilbake. Da vi endelig fant den, var valg av parkeringsplass mer komplisert enn det vi kunne forstaa. Den skulle vaere like ved et toalett, og helt i strandkanten, for den ble godkjent. Etter en fire timer lang kjoretur, en fireaaring som kaster opp i baksetet og noye leting etter den perfekte parkeringspalssen, hadde klokka rundet ett, og skyer hadde lagt seg forran sola. Naa sloste vi ikke bort mer tid, og hoppet med en gang ut i sjoen. Uten sola tilstede var det en smule kjolig. Hele situasjonen var veldig komisk, og vi maatte bare le. Det var ikke akkuratt den strandturen vi hadde sett for oss!

Men saa plutselig snudde alt, sola kom frem, sjoen foltes varm og vi fikk leid oss en vannscooter! I begynnelsen hadde vi saann passelig behagelig fart. Etter hvert som vi ble vant med scooteren, turte vi aa gi litt mer gass, og vi hoppet hoyt over bolgene. Vi byttet litt paa hvem som kjorte, og fikk leke oss i en halv time.
Etterpaa okkuperte vi to solstoler, og plasserte dem utenfor alle parasollene, i motsetning til Ajan, sjaaforen og alle de andre thaiene. Det var deilig aa ha sola tilbake. Vi ble fort varme, og maatte ut i sjoen for aa kjole oss ned. Det var en rask dukk, og da vi kom opp igjen fikk vi max ti minutter i stolene, for den lille jenta kom aa sa at vi skulle gaa. Da hadde vi faatt en time paa stranda. Litt smaaskuffet pakket vi sammen, og kjorte av sted for aa spise middag.

Vi gikk til Pattaya Park for aa spise i et stort taarn som hadde en roterende restaurant i toppen. Det var ogsa en hel del aktiviteter aa gjore her. Fra taket av taarnet kunne vi velge mellom tre ulike maater aa komme oss ned paa. Det var 174 meter over havet, noe som foltes veldig hoyt da jeg stod paa toppen. Jeg valgte aa henge i en sele festet til en vaier ned fra taket. Det virket mye skumlere enn det det var. Det var en deilig folelse aa henge der i lose luften i en ganske behagelig fart. Inger valgte gondolen, og fikk en hel boks for seg selv, med fin utsikt over havet. Etterpaa var det tid for en deilig buffet der vi ikke manglet valgmuligheter.
Gode og mette vendte vi hjemover. Dagen ble ikke som vi forventet oss, men fornoyde var vi likevell da vi la oss. Vi har begynt aa forstaa at thaiene gjor ting paa sin egen maate og i sitt eget tempo:).

- Solveig-