tirsdag 26. januar 2010

Bursdag, Munnbind og Marinen

Den siste uka har gaatt fort. Det er ikke noe nytt, for dagene vaare har som vanlig vaert fulle av smaa og litt storre begivenheter. Denne gangen legger jeg ut bilder og kommenterer heller litt under hvert, ellers hadde det blitt et smertelig langt innlegg :)



Forrige mandag ble Solveig 20 aar (les gammel), og forlot de spro tenaarene for godt :) Frokost paa senga horer med. Hun ser litt medtatt ut etter bursdagssangen jeg sang med morgenstemmen min...

Tirsdag tok Arne Solveig og meg med til Home Of Praise, den nye jobben til Solveig). Der fikk vi omvisning i barnehagen og en runde i slummen den ligger i. De bor vannvittig trangt, bare i et lite murbygg kan det bo 5-6 familier! Barnehagen og ettermiddagstilbudet som Home Of Praise driver for barn i slummen virker absolutt som et veldig godt og viktig tilbud!

Onsdag dro vi til legen for aa faa en slutt paa Solveigs evigvarende forkjolelse, bronkitt og store dotter i orene. Alt gikk overraskende fort(for oss som er vant med det norske helsevesenet). Chop, 10 min aa vente paa aa komme inn til en lege, chop, fem min aa vente paa rongten (av lunger og anskikt), chop, fem min til legen, og saa fikk hun en baerepose(!) med medisiner og kunne gaa. En kraftig sinusinfeksjon med veskeansamling i kinnbeina var diagnosen, og medisinbagen inneholdt alt fra antibiotika og allergitabletter i tilfelle antibiotikaallergi, til 1000mL skyllevaeske stadig vekk skal sproytes opp i nesen. Saa naa maa hun bare bli frisk :) Bildet over: i rongten klaer. Bildet undet: klar til aa nyte sykehusmat med munnbind paa!



Fredag reiste vi en tur til Pattaya igjen. Denne gangen reiste vi alene og skulle vaere hos sosteren til Ajan Saiphan. Utgangspunktet for turen var aa faa omvisning paa det STORE skipet med plass til 600 paa, som Bank, nivoen til Ajan arbeidet paa. I tillegg haapet vi pa aa faa badet litt mer enn sist gang. Det var godt vi ikke reiste kun for skipet. Det var et heller lite marinefartoy med relativt lite interessant for oss aa se utover utsikten over det gronne havet. Alt annet den helga gikk likevel langt over vaare forventninger. Vi ble innkvartert paa marinens private strand og hadde fredag kveld og hele lordag alene med sola og havet!








Vi sov i en slags containerboks rett paa stranda. Det gjorde ingenting at vi ikke hadde seng :) Solveig ble, som en kan se, en smule solbrent. Dette var til stor underholdning til baade thaiene og meg!


Sondag reiste vi en tur innom den norske sjomannskirken i Pattaya. Det var veldig koselig aa prate med andre nordmenn der. Og en ekstra bonus var det at de serverte oss gode vaffler + sjokolade :)



Siden Solveig hadde faatt en smakebit av sykehuset sist uke, syns jeg det etterhvert burde vaere min tur. Men skal det gjores saa skal det gjores ordentlig, saa jeg var like godt innkvartert der i to netter. Rommet var som et flott hotell og maten var noe helt annet enn den paa norske sykehus. Her risikerer man faktisk aa ha mye hoyere kolestorol og et par -ti ekstra cm rundt vommen naar man skrives ut :)

Solveig var der med meg, og hadde det slett ikke saa vaerst med egen sovesofa, laante klaer ,room service og god mat :)

Dag 2: Ved hjelp av "neddoping" var humoret paa topp og vi kunne ha det artig med noen engangstruser som vi kjopte i en kiosk fordi vi ikke hadde med skift. De var akkurat som operasjonshetter bare de hadde to hull til beina. God kilde til humor!

Humor hjelper paa det meste! :)
Vi har det bra!

-Inger-

torsdag 21. januar 2010

Speed-bading

Lordag(16.01) var endelig dagen for en tur paa stranda! Det hadde vi lengtet etter, og vi gledet oss maks til aa nyte dagen paa en solfylt strand. Vaar kjaere Ajan Saiphan hadde igjen tilbudt seg aa ta oss med paa utflukt, og det var hennes ide aa reise paa stranda. Den naermeste stranda for oss i Laksi, ligger i byen Pattaya, som er ca en to-timers kjoretur. Ajan, jenta hun passer og hennes, mer eller mindre, private sjaafor som alltid er med oss paa vaare utflukter med Ajan, motte oss utenfor kirka i 8-tiden lordags morgen. Vi hadde jo gledet oss masse, og hadde vaare forventninger til dagen. Vi kjorte av gaarde, klare for en hel dag i solsteiken, der vi bare skulle slappe av.
Da vi nesten var fremme i Pattaya, stoppet vi paa en bensinstasjon langs veien, for aa gaa paa do, og fylle litt bensin. Toalettene her hadde ikke et eneste papir, men hvert do hadde en spylerslange med bra trykk, som erstattning for papiret. Jeg syntes dette var en smule merkelig, aa skulle spyle seg kliss blot uten aa ha noe aa torke seg med. men det virker som om dette er veldig vanlig, og vi har ogsaa en slik slange paa vaare bad i kirka, uten at tanken har slaatt meg at det var det den var til! Da alle var klare til aa gaa, fikk vi ikke start paa bilen. Vi fikk hjelp av noen gutter i naerheten til aa dytte den i gang, det var et vellykket forsok, og vi var tilbake paa veien igjen. Vi stoppet innom et skur av et verksted langs veien, for aa prove aa fikse problemet. Her ble vi sittende i over en time aa vente. Guttene som skulle fikse bilen saa ut til aa ta seg god tid, og tok seg like gjerne en matpause. Da vi endelig kom oss ut paa veien igjen, hadde mye tid gaatt, og Inger og jeg var ivrigere enn noen gang etter aa komme oss til stranden, som naa ikke laa langt unna.
Da vi kom frem til Pattaya, merket vi med en gang at det var en typisk turistplass. Det krydde av hvite mennesker. Synet som motte oss ofte var eldre, europeiske, store menn, leiende paa smaa unge thailandske damer. Baade Inger og jeg kjente at vi til tider var skikkelig flaue av aa vaere hvite/vestlige. Det var ikke helt det samme aa vaere haer med alle disse turistene etter at vi har vaert i Laksi, der vi er de eneste hvite aa se.
Vi kjorte litt langs stranda for aa finne parkeringsplass. Det viste seg aa vaere veldig vanskelig aa finne paa den siden, saa vi kjorte over paa sor-siden for aa se om det var bedre der. Den forste gangen vi kjorte sorover, endte vi tilbake til samme stranda vi begynte paa. Saa da maatte vi prove en gang til. Taxisjaaforen og Ajan slet med aa finne veien ned til stranda, saa det ble mye frem og tilbake. Da vi endelig fant den, var valg av parkeringsplass mer komplisert enn det vi kunne forstaa. Den skulle vaere like ved et toalett, og helt i strandkanten, for den ble godkjent. Etter en fire timer lang kjoretur, en fireaaring som kaster opp i baksetet og noye leting etter den perfekte parkeringspalssen, hadde klokka rundet ett, og skyer hadde lagt seg forran sola. Naa sloste vi ikke bort mer tid, og hoppet med en gang ut i sjoen. Uten sola tilstede var det en smule kjolig. Hele situasjonen var veldig komisk, og vi maatte bare le. Det var ikke akkuratt den strandturen vi hadde sett for oss!
Men saa plutselig snudde alt, sola kom frem, sjoen foltes varm og vi fikk leid oss en vannscooter! I begynnelsen hadde vi saann passelig behagelig fart. Etter hvert som vi ble vant med scooteren, turte vi aa gi litt mer gass, og vi hoppet hoyt over bolgene. Vi byttet litt paa hvem som kjorte, og fikk leke oss i en halv time.
Etterpaa okkuperte vi to solstoler, og plasserte dem utenfor alle parasollene, i motsetning til Ajan, sjaaforen og alle de andre thaiene. Det var deilig aa ha sola tilbake. Vi ble fort varme, og maatte ut i sjoen for aa kjole oss ned. Det var en rask dukk, og da vi kom opp igjen fikk vi max ti minutter i stolene, for den lille jenta kom aa sa at vi skulle gaa. Da hadde vi faatt en time paa stranda. Litt smaaskuffet pakket vi sammen, og kjorte av sted for aa spise middag.
Vi gikk til Pattaya Park for aa spise i et stort taarn som hadde en roterende restaurant i toppen. Det var ogsa en hel del aktiviteter aa gjore her. Fra taket av taarnet kunne vi velge mellom tre ulike maater aa komme oss ned paa. Det var 174 meter over havet, noe som foltes veldig hoyt da jeg stod paa toppen. Jeg valgte aa henge i en sele festet til en vaier ned fra taket. Det virket mye skumlere enn det det var. Det var en deilig folelse aa henge der i lose luften i en ganske behagelig fart. Inger valgte gondolen, og fikk en hel boks for seg selv, med fin utsikt over havet. Etterpaa var det tid for en deilig buffet der vi ikke manglet valgmuligheter.
Gode og mette vendte vi hjemover. Dagen ble ikke som vi forventet oss, men fornoyde var vi likevell da vi la oss. Vi har begynt aa forstaa at thaiene gjor ting paa sin egen maate og i sitt eget tempo:).
- Solveig-

en velfortjent dag paa SPA

Inger og jeg har jo selfolgelig folt behovet for aa prove ut billig thailandsk spa. En torsdag kveld, etter at undervisning var ferdig, fant vi plutselig ut at vi ville bruke vaar fridag dagen etter til aa pleie vaare "hardt" arbeidende kropper, etter den lange arbeidsuka vi har hatt her i Thailand.
Saa vi slo opp i Lonely Planet boka vi har liggende her, og leste noye igjennom alle spa- og massasjetilbudene. Vi sokte opp noen paa internett, og fant til slutt, etter mye research, det spa-senteret som kunne holde maal med vaare onsker;) Vi hadde valgt oss ut en pakke paa 4 timer, noe vi var godt fornoyde med! Pakken inneholdt forst 40 min. i en infrarod sauna, som skulle varme opp kroppen og ikke rommet rundt. Gradene her steg opp til over 60! 40 minutter foltes veldig lenge for to rastlose jenter i ei trang lita "bu", med thailandsk kvalitetsmusikk strommende fra hoytalere rett over hodene. Etter hvert fikk vi servert kald kokkosmelk i hver vaar kokkosnott, noe som gjorde de lange minuttene litt bedre:). Etter saunaen fikk vi en "bodyskrub", og her ble vi virkelig skrubbet! Vi var helt gule paa kroppen etter olja, noe som satte fin farge paa haandklaerne vaare!
Saa delte vi oss, og jeg fikk boblebad, mens Inger fikk noe som het "bodywrap", deretter byttet vi. Bodywrapen var det beste med hele spa-pakken! Jeg ble smurt inn i en graa, helt myk gjorme, som foltes ut som kald luft mot huden. helt fantastisk! hele kroppen ble smurt inn mens jeg laa paa en gladpack-lignende duk, som etter paa ble brettet rundt meg. her laa jeg, godt innpakket, mens jeg fikk hodemassasje, noe som endte med at jeg sovnet.
Til slutt var det aromamassasjen. Den var baade god og vond. Da de masserte magene vaare foltes det som om allt ble most og rort sammen der inne. Det var absolutt ikke noe behagelig. Men alt i alt var dette en vellykket tur, og en god opplevelse:) Vi fikk lunch inkludert i prisen, og vi kunne velge mellom mange supersunne smaaretter. Vi folte oss veldig rene og friske etter disse fire timene!
Paa turen bort til spa-senteret hadde vi bare brukt taxi, men hjem igjenn ville vi utforske vilke transportmidler vi hadde, og prove aa komme oss hjem paa litt mer spennende maater. Det forste vi tok var en tuk-tuk. En liten, lastebil(eller en scooter-lignende kjerre), med et sete for to bakerst. deretter tok vi taxi i to minutter kanskje, for vi ombestemmte oss og gikk av, for saa aa ta skytrain, buss, taxi igjenn, og til slutt scootertaxi fra Tesko Lotus kjopesenter like i naerheten av kirka. turen, som den andre veien tok rundt en time, hadde vi naa brukt 4 timer paa. Men det var en god erfaring, og vi fikk en god ovelse paa aa orientere oss rundt! Den gode folelsen av myk og ren hud, foltes ikke like ren og god lenger, etter all tiden vi brukte i den ekstreme eksosen. Vi hadde altsaa brukt fire timer paa aa rense huden og aapne porene, og brukte fire timer paa aa fylle dem igjen med skitten luft og eksos!;)

-Solveig-


Gratis lunch, sunt og godt!





Inntar super eksosluft i vaare aapnede porer, paa vei hjem i tuk-tuken.





lørdag 9. januar 2010

Bangnamphueng Floathing Market!

Vekkerklokka ringte en smule tidlig. Men vi var selfolgelig oppe i en fart(som vanlig), og klare for nye opplevelser!:) Ajan Saiphan hadde allerede informert oss om dagens program, som gikk ut paa et besok til et "flytende marked" i utkanten av Bangkok! Dette var noe baade jeg og inger hadde onsket aa faa med oss, saa vi var veldig fornoyd med dette valget.

Vi ble hentet utenfor kirka av den samme taxisjaaforen som i gaar. Merkelig nok har vi blitt litt glad i denne mannen! Han er en sot litt eldre, spinkel mann, som har et godt smil, gode vennlige oyne og en behagelig og rolig vaeremaate:). Han var med oss hele dagen i gaar, og kjorte oss rundt dit vi skulle, og var med oss og spiste middag. Han var nesten like mye en del av gruppa som vi var! Veldig koselig egentlig.
Han kjorte oss forst til Ajan Saiphan for aa plukke opp baade henne og vaar lille fireaarige venn, for vi kjorte til markedet. Det tok godt over en time for vi var fremme. Vi trodde forst at vi hadde hort feil naar det gjaldt det at det var et flytende marked. det var bare boder i en lang gang, og vi kunne absolutt ikke se noe vann. Baade jeg og Inger ble en smule skuffet, men markeder er jo alltid goy uansett!:)
Til vaar store overaskelse og glede, kom vi plutselig til den delen av markedet som laa ved elvebredden! Det laa mange smaa kano-lignende baater et langt stykke nedover elva, og det krydde av mennesker, og parasoller i alle mulige farger. Baateierne solgte for det meste bare mat, og flere stekte maten sin fra baaten, og enten serverte den ved et bord eller solgte fra boder paa land. Adjan Saiphan var veldig flink til aa fortelle oss om alle mulige ting vi gikk forbi. Det ble en del nikking og smiling,(noe vi har blitt ganske gode paa) med gjevne mellomrom naar informasjonen ikke alltid var like forstaaelig. Men vi klarte for det meste aa nikke og lage begeistrede lyder paa de rette stedene.
Med all den informasjonen hun gav oss for de ulike matrettene, folte i hvert fall jeg presset for aa smake litt paa alt det rare og spesielle hun viste oss. Baade jeg og Inger er ennaa litt skeptiske til det vi skal stappe i munnen, og siden magene vaare ikke har vendt seg til den thailandske bakteriefloraen ennaa, ble formaningen "bare se, men ikke rore" grei aa forholde seg til ;). Vi provde oss derfor paa et lite utvalg smaksprover, som for. eks. smaa "godterifrukter" som smakte litt alla potetmos i blank gele, og baade jeg og Inger fikk mer enn nok bare ved aa ta en liten bit. dennen lille "delikatessen" ble derfor, paa en veldig diskret maate, kastet. Selv om mengden av nye smaksopplevelser ikke var saa mye aa skryte av, var vi godt fornoyd med oss selv og dagens bragd!
etter noen runder langs bodene bestillte Adjan Saiphan en baattur, som skulle ta oss et godt stykke opp elva og tilbake igjen. Her fikk vi virkelig sett alle bodene og hvordan de tilberedte maten de solgte. Litt skremmende, men ogsaa veldig fasinerende! Det var egentlig den forste ordentlige soldagen siden vi kom, og vi not aa flyte rolig langs elva. Jeg klarte selfolgelig aa miste kameraveska mi i vannet. Merkelig nok klarte jeg ikke aa holde tingene trygt i ro... Heldigvis var kameraet i haanda og ikke i kameraveska, og Inger var som vanlig kjapt ute med sin livreddende haand og reddet den imponerende raskt fra den sikre dod i slumvannet (sitat:Inger).
Da vi kom oss trygt i land, fikk jeg og Inger kjopt oss noen flotte haandflettede bladhatter. De satte vi raskt paa hodet, og saa ut som noen eldre damer paa safari i Afrika. Saa vi ikke ut som turister for det, var vi i hvert fall sikkre paa at vi gjorde det naa! Med de nye hattene paa hodet, fant vi en avdeling paa markedet som het "Art in the garden". Her koste jo jeg meg selfolgelig! Vi valgte ut et bilde vi onsket, som saa ble tegnet paa enten en veske, klaer, eller andre valgte gjenstander. Inger og jeg valgte det minste vi fant, en liten mobilholder eller noe lignende, fikk utdelt noen malingfarger og pensler hver, og satte oss paa ett super-lavt bord. her satt vi boyd over det kommende mesterverket en god stund, foer vi folte oss fornoyd. Det ble fonet tort med en haarfoner, foer vi fikk ta det med oss videre. Vi var godt fornoyd med dagens handel, og var klare for aa komme oss hjem til litt fred og ro for oss selv. Alle de yngste i bilen(vaar fireaarige venn, Solveig og Inger) hadde sovnet i lopet av den to timer lange bilturen tilbake til Laksi.
Da vi ble satt av ved kirka rundt fem en gang, var vi begge sultne. Vi gledet oss rett og slett til litt kvalitetstid sammen, og aa kokkelere litt for oss selv paa kjokkenet. Vi hadde forberedt oss godt til det dagen for, og all den gode maten vi hadde kjopt inn i gaar laa klar i kjoleskapet. Til vaar store skuffelse fantes det ikke stekeplater eller komfyr, noe vi hadde regnet med, uten aa tenke mer over det da vi handlet. Vi gikk derfor til en vietnamesisk restaurant nede i gata, der vi fikk god mat og god service. Som desert gikk vi til et kjopesenter i naerheten og kjopte hver sin is, som vi tok med oss ut i den perfekte kvleldstemperaturen og spiste. For en dag!:)
Kort oppsummert var dette en innholdsrik dag og vi koste oss masse! Det var en stor opplevelse aa faa komme paa dette eksotiske "flytende markedet" og kjenne alle de rare nye, baade gode og mindre gode, luktene. Etter dagens inntrykk kunne begge konkludere med at vi har hatt noen fanastiske jobber denne hosten...:)
Dagens thai-ord:
Sa-wat-dee-ka = God dag(morgen middag, kveld), hei og hade



Sa wat dee ka

-Solveig-






















vaart forste syn av "det flytende markedet"


















Paa kanotur superturisten Inger!:)

Trott fireaaring


Fra utsiden av "det flytende markedet"


Et lite hus mellom busker og traer





Inger og Solveig kopierer brodrene Dal





En smak av landsbygda!

Utsikten fra "brygga"til bonden
4aaring til Ajan, Solveig, "engelskjenta", meg og dattera til bonden



Utsikt andre veien fra "brygga"





Kokkoskos :)



Dognrytmen er ikke heeelt paa plass enda, saa vi sovnet usoemmelig seint og vaaknet ikke foer langt utpaa formiddagen. I gaar flyttet Solveig inn til meg fordi vi foelte at vi ikke fikk vaert nok sammen paa dagen, saa vi tok natta til hjelp for aa sosialisere oss :)Det forste vi gjorde etter frokost var aa gaa bort til supermarkede for aa handle inn til husholdningen vaar. Det var utrolig mye gode, fargerike og friske frukter og gronnsaker, saa vi plukket med oss til den store gullmedalje med store ambisjoner om aa laere oss aa lage litt thai-inspirert mat!

I to-tiden kom Ajan Saiphan aa hentet oss i taxi. Hun har paatatt seg ansvaret for at vi ikke skal kjede oss eller vaere alene (akkurat det siste hadde bare vaert deilig innimellom). Foerst kjoerte vi for aa komme til en skole. Der plukket vi opp en liten jente (4), som Ajan passser paa. Vi fikk vaere med inn en liten tur. Her gikk alle i uniformer og i dag var de kledd i hvit for aa markere ukas buddist dag. Elevene bukket fint og var veldig respektfulle - Norske elever; vi har virkelig noe aa laere her altsaa! Hun fikk sitte i baksetet mellom meg og Solveig og fikk til sin store tilfredstillelse begges fulle oppmerksomhet!

Etter enda en times kjoring kom vi til et jordbruk paa landsbygda. Her bodde en bonde som Ajan kjente fra kirka. Han dyrket ris og bodde idyllisk til mellom kokkospalmer, mangotraer og rismarka si, sammen med foreldrene, kona, dattera + MANGE hunder. Bonden er en av de hyggeligste menneskene jeg har mott! Han hentet ned kokkosnotter fra palmene og gav oss hver vaar. Kokkos"melk" er vel ikke favoritten, men vi fikk smake mange andre spennende frukter!Etter en liten tur rundt paa eiendommen gikk vi inn i huset til naboen og pratet litt med de. De hadde en dam under og utenfor terassen, med store fisk som vi matet. Jeg fikk komunisert litt med ei lita jente paa fem aar som hadde engelsk paa skolen. Hun viste meg engelskboka si, og etter litt oppmuntring fra ei stolt bestemor var hun hun i gang med aa uttale ordene for meg: " klaakkajeij", "homewolk", "chichen" osv. Hun vokste minst en centimeter hver gang jeg klappet for henne - herlig! Tenk aa faa vaere engelsklaerer for saa laerevillige og glade barn som gir deg saa tydelig og postitive tilbakemelding!

Det ble tid til en liten omvisning paa rismarka foer myggen slo til og vi maatte reise hjem igjen. Ajan ville ha oss med ut og spise paa veien hjem, men for oss to som var litt uggne i magen etter en del uvant mat de siste dagene, var egentlig tanken paa litt broed og gryn mer fristende. Men man sier ikke neitakk til en invitasjon her, saa vi ble med. En noe tvilsom suppe ble servert og, men med litt juks og mye smil ble skaala tom. (Smaksloekene som syns at raa fisk og spesielt interessante supper er godt er ikke helt utviklet hos meg enda, men det kommer kanskje om jeg gir dem litt tid:) ).
Siste timen i taxi hjem: 4 aaringer gar ALDRI lei den samme leken, det gjoer slitne 19 1/2 aaringer! :)Fantastisk kjekk dag! Jeg er utrolig glad for muligheten til aa se litt av livet til en bonde og bli litt kjent med lokalbefolkningen - det er flott det!

-Inger-

torsdag 7. januar 2010

Turen er i gang!

Da var vi trygt fremme i Bangkok, Thailand! Flyturen gikk overraskende bra, selv om flyet fra Oslo var forsinket med to timer. Fra Oslo gikk turen til Istanbul, Tyrkia, hvor vi fordrev ventetiden med litt ludo og kortspill (Inger vant...!). Utpaa kvelden gikk flyet videre til Bangkok. Paa den 9 timer lange turen saa vi filmen "My sisters keeper" (baade Solveig og Inger satt og sippa saa faelt at flyvertene lo godt av oss!), sov og hoerte paa musikk. Det foerste som slo i mot oss var den varme og klamme lufta, i forhold til de 10 kuldegradene vi kom fra i Norge foeltes det som et drivhus. Til tross for det varme vearet hoeljet det ned i store mengder og gatene ble fort fylt opp saa vannet rakk til midt opp paa bildekkene. Ikke akkurat det vaeret vi hadde forventet oss!
Etter en 40 minutters kjoeretur (Arne Hustrulid, som vi har hatt kontakt med her, hentet oss), kom vi frem til Laksi Evangelical Lutheran Church. Her sto det flere Thaier for aa oenske oss velkommen. Foerst satt de ut krakker for at Solveig ikke skulle bli vaat paa beina og buksa. Balansen var kanskje noe ustabil etter flyturen (god unskyldning i alle fall), saa det endte med at hun laa langflat under vannet! Inger var heldig nok til aa laere av Solveig sine feil og tok av sko og brettet opp buksa og kom seg noen lunde torr "paa land" :) Inne i foajeen stod de klare med fargerike blomster og velkomstkort paa bordene der det stod "Ms. Enger & Ms. Solveig velkommen til Laksi Menighet og Thailand". Vi ble ivrig fotografert med og av alle de fremmotte. Etter over et dogn paa reisefot tok vi oss nok meget godt ut forran kamera :)

Resten av dagen bestod av omvisning i bygget og et mote med noen av de som har ansvaret for oss og engelsksenteret. Etter det ble vi invitert ut for aa spise, og endte opp paa en kinesisk restaurant (naar thaiene skal spise litt fin mat gaar det i kinamat). I forhold til skikkene her bestilte vi flere smaaretter og satte alt midt paa bordet slik at alle kunne forsyne seg av det de ville. De norske smakslokene vaare ble litt utfordret naar alle satt og ventet paa at vi skulle smake paa alt fra sushi til soppsuppe, risen og salaten smakte spesielt godt ;)

Det var noen trotte og svimle jenter som til slutt fikk kommet seg i seng etter at vi folte vi hadde smilt og nikket lenge og vel :)

Vi har fri frem til mandag, saa dagene fremmover er satt av til avlsappning og litt utforskning av omraadet. Vi gleder oss!