Bangnamphueng Floathing Market!

Vekkerklokka ringte en smule tidlig. Men vi var selfolgelig oppe i en fart(som vanlig), og klare for nye opplevelser!:) Ajan Saiphan hadde allerede informert oss om dagens program, som gikk ut paa et besok til et "flytende marked" i utkanten av Bangkok! Dette var noe baade jeg og inger hadde onsket aa faa med oss, saa vi var veldig fornoyd med dette valget.

Vi ble hentet utenfor kirka av den samme taxisjaaforen som i gaar. Merkelig nok har vi blitt litt glad i denne mannen! Han er en sot litt eldre, spinkel mann, som har et godt smil, gode vennlige oyne og en behagelig og rolig vaeremaate:). Han var med oss hele dagen i gaar, og kjorte oss rundt dit vi skulle, og var med oss og spiste middag. Han var nesten like mye en del av gruppa som vi var! Veldig koselig egentlig.

Han kjorte oss forst til Ajan Saiphan for aa plukke opp baade henne og vaar lille fireaarige venn, for vi kjorte til markedet. Det tok godt over en time for vi var fremme. Vi trodde forst at vi hadde hort feil naar det gjaldt det at det var et flytende marked. det var bare boder i en lang gang, og vi kunne absolutt ikke se noe vann. Baade jeg og Inger ble en smule skuffet, men markeder er jo alltid goy uansett!:)

Til vaar store overaskelse og glede, kom vi plutselig til den delen av markedet som laa ved elvebredden! Det laa mange smaa kano-lignende baater et langt stykke nedover elva, og det krydde av mennesker, og parasoller i alle mulige farger. Baateierne solgte for det meste bare mat, og flere stekte maten sin fra baaten, og enten serverte den ved et bord eller solgte fra boder paa land. Adjan Saiphan var veldig flink til aa fortelle oss om alle mulige ting vi gikk forbi. Det ble en del nikking og smiling,(noe vi har blitt ganske gode paa) med gjevne mellomrom naar informasjonen ikke alltid var like forstaaelig. Men vi klarte for det meste aa nikke og lage begeistrede lyder paa de rette stedene.

Med all den informasjonen hun gav oss for de ulike matrettene, folte i hvert fall jeg presset for aa smake litt paa alt det rare og spesielle hun viste oss. Baade jeg og Inger er ennaa litt skeptiske til det vi skal stappe i munnen, og siden magene vaare ikke har vendt seg til den thailandske bakteriefloraen ennaa, ble formaningen "bare se, men ikke rore" grei aa forholde seg til ;). Vi provde oss derfor paa et lite utvalg smaksprover, som for. eks. smaa "godterifrukter" som smakte litt alla potetmos i blank gele, og baade jeg og Inger fikk mer enn nok bare ved aa ta en liten bit. dennen lille "delikatessen" ble derfor, paa en veldig diskret maate, kastet. Selv om mengden av nye smaksopplevelser ikke var saa mye aa skryte av, var vi godt fornoyd med oss selv og dagens bragd!

etter noen runder langs bodene bestillte Adjan Saiphan en baattur, som skulle ta oss et godt stykke opp elva og tilbake igjen. Her fikk vi virkelig sett alle bodene og hvordan de tilberedte maten de solgte. Litt skremmende, men ogsaa veldig fasinerende! Det var egentlig den forste ordentlige soldagen siden vi kom, og vi not aa flyte rolig langs elva. Jeg klarte selfolgelig aa miste kameraveska mi i vannet. Merkelig nok klarte jeg ikke aa holde tingene trygt i ro... Heldigvis var kameraet i haanda og ikke i kameraveska, og Inger var som vanlig kjapt ute med sin livreddende haand og reddet den imponerende raskt fra den sikre dod i slumvannet (sitat:Inger).

Da vi kom oss trygt i land, fikk jeg og Inger kjopt oss noen flotte haandflettede bladhatter. De satte vi raskt paa hodet, og saa ut som noen eldre damer paa safari i Afrika. Saa vi ikke ut som turister for det, var vi i hvert fall sikkre paa at vi gjorde det naa! Med de nye hattene paa hodet, fant vi en avdeling paa markedet som het "Art in the garden". Her koste jo jeg meg selfolgelig! Vi valgte ut et bilde vi onsket, som saa ble tegnet paa enten en veske, klaer, eller andre valgte gjenstander. Inger og jeg valgte det minste vi fant, en liten mobilholder eller noe lignende, fikk utdelt noen malingfarger og pensler hver, og satte oss paa ett super-lavt bord. her satt vi boyd over det kommende mesterverket en god stund, foer vi folte oss fornoyd. Det ble fonet tort med en haarfoner, foer vi fikk ta det med oss videre. Vi var godt fornoyd med dagens handel, og var klare for aa komme oss hjem til litt fred og ro for oss selv. Alle de yngste i bilen(vaar fireaarige venn, Solveig og Inger) hadde sovnet i lopet av den to timer lange bilturen tilbake til Laksi.

Da vi ble satt av ved kirka rundt fem en gang, var vi begge sultne. Vi gledet oss rett og slett til litt kvalitetstid sammen, og aa kokkelere litt for oss selv paa kjokkenet. Vi hadde forberedt oss godt til det dagen for, og all den gode maten vi hadde kjopt inn i gaar laa klar i kjoleskapet. Til vaar store skuffelse fantes det ikke stekeplater eller komfyr, noe vi hadde regnet med, uten aa tenke mer over det da vi handlet. Vi gikk derfor til en vietnamesisk restaurant nede i gata, der vi fikk god mat og god service. Som desert gikk vi til et kjopesenter i naerheten og kjopte hver sin is, som vi tok med oss ut i den perfekte kvleldstemperaturen og spiste. For en dag!:)

Kort oppsummert var dette en innholdsrik dag og vi koste oss masse! Det var en stor opplevelse aa faa komme paa dette eksotiske "flytende markedet" og kjenne alle de rare nye, baade gode og mindre gode, luktene. Etter dagens inntrykk kunne begge konkludere med at vi har hatt noen fanastiske jobber denne hosten...:)

Dagens thai-ord:
Sa-wat-dee-ka = God dag(morgen middag, kveld), hei og hade

Sa wat dee ka

-Solveig-

vaart forste syn av "det flytende markedet"

Paa kanotur superturisten Inger!:)

Trott fireaaring

Fra utsiden av "det flytende markedet"

Et lite hus mellom busker og traer

Inger og Solveig kopierer brodrene Dal