Utsikten fra "brygga"til bonden
4aaring til Ajan, Solveig, "engelskjenta", meg og dattera til bonden
Utsikt andre veien fra "brygga"
Kokkoskos :)
Dognrytmen er ikke heeelt paa plass enda, saa vi sovnet usoemmelig seint og vaaknet ikke foer langt utpaa formiddagen. I gaar flyttet Solveig inn til meg fordi vi foelte at vi ikke fikk vaert nok sammen paa dagen, saa vi tok natta til hjelp for aa sosialisere oss :)Det forste vi gjorde etter frokost var aa gaa bort til supermarkede for aa handle inn til husholdningen vaar. Det var utrolig mye gode, fargerike og friske frukter og gronnsaker, saa vi plukket med oss til den store gullmedalje med store ambisjoner om aa laere oss aa lage litt thai-inspirert mat!
I to-tiden kom Ajan Saiphan aa hentet oss i taxi. Hun har paatatt seg ansvaret for at vi ikke skal kjede oss eller vaere alene (akkurat det siste hadde bare vaert deilig innimellom). Foerst kjoerte vi for aa komme til en skole. Der plukket vi opp en liten jente (4), som Ajan passser paa. Vi fikk vaere med inn en liten tur. Her gikk alle i uniformer og i dag var de kledd i hvit for aa markere ukas buddist dag. Elevene bukket fint og var veldig respektfulle - Norske elever; vi har virkelig noe aa laere her altsaa! Hun fikk sitte i baksetet mellom meg og Solveig og fikk til sin store tilfredstillelse begges fulle oppmerksomhet!
Etter enda en times kjoring kom vi til et jordbruk paa landsbygda. Her bodde en bonde som Ajan kjente fra kirka. Han dyrket ris og bodde idyllisk til mellom kokkospalmer, mangotraer og rismarka si, sammen med foreldrene, kona, dattera + MANGE hunder. Bonden er en av de hyggeligste menneskene jeg har mott! Han hentet ned kokkosnotter fra palmene og gav oss hver vaar. Kokkos"melk" er vel ikke favoritten, men vi fikk smake mange andre spennende frukter!Etter en liten tur rundt paa eiendommen gikk vi inn i huset til naboen og pratet litt med de. De hadde en dam under og utenfor terassen, med store fisk som vi matet. Jeg fikk komunisert litt med ei lita jente paa fem aar som hadde engelsk paa skolen. Hun viste meg engelskboka si, og etter litt oppmuntring fra ei stolt bestemor var hun hun i gang med aa uttale ordene for meg: " klaakkajeij", "homewolk", "chichen" osv. Hun vokste minst en centimeter hver gang jeg klappet for henne - herlig! Tenk aa faa vaere engelsklaerer for saa laerevillige og glade barn som gir deg saa tydelig og postitive tilbakemelding!
Det ble tid til en liten omvisning paa rismarka foer myggen slo til og vi maatte reise hjem igjen. Ajan ville ha oss med ut og spise paa veien hjem, men for oss to som var litt uggne i magen etter en del uvant mat de siste dagene, var egentlig tanken paa litt broed og gryn mer fristende. Men man sier ikke neitakk til en invitasjon her, saa vi ble med. En noe tvilsom suppe ble servert og, men med litt juks og mye smil ble skaala tom. (Smaksloekene som syns at raa fisk og spesielt interessante supper er godt er ikke helt utviklet hos meg enda, men det kommer kanskje om jeg gir dem litt tid:) ).
Siste timen i taxi hjem: 4 aaringer gar ALDRI lei den samme leken, det gjoer slitne 19 1/2 aaringer! :)Fantastisk kjekk dag! Jeg er utrolig glad for muligheten til aa se litt av livet til en bonde og bli litt kjent med lokalbefolkningen - det er flott det!
-Inger-
I to-tiden kom Ajan Saiphan aa hentet oss i taxi. Hun har paatatt seg ansvaret for at vi ikke skal kjede oss eller vaere alene (akkurat det siste hadde bare vaert deilig innimellom). Foerst kjoerte vi for aa komme til en skole. Der plukket vi opp en liten jente (4), som Ajan passser paa. Vi fikk vaere med inn en liten tur. Her gikk alle i uniformer og i dag var de kledd i hvit for aa markere ukas buddist dag. Elevene bukket fint og var veldig respektfulle - Norske elever; vi har virkelig noe aa laere her altsaa! Hun fikk sitte i baksetet mellom meg og Solveig og fikk til sin store tilfredstillelse begges fulle oppmerksomhet!
Etter enda en times kjoring kom vi til et jordbruk paa landsbygda. Her bodde en bonde som Ajan kjente fra kirka. Han dyrket ris og bodde idyllisk til mellom kokkospalmer, mangotraer og rismarka si, sammen med foreldrene, kona, dattera + MANGE hunder. Bonden er en av de hyggeligste menneskene jeg har mott! Han hentet ned kokkosnotter fra palmene og gav oss hver vaar. Kokkos"melk" er vel ikke favoritten, men vi fikk smake mange andre spennende frukter!Etter en liten tur rundt paa eiendommen gikk vi inn i huset til naboen og pratet litt med de. De hadde en dam under og utenfor terassen, med store fisk som vi matet. Jeg fikk komunisert litt med ei lita jente paa fem aar som hadde engelsk paa skolen. Hun viste meg engelskboka si, og etter litt oppmuntring fra ei stolt bestemor var hun hun i gang med aa uttale ordene for meg: " klaakkajeij", "homewolk", "chichen" osv. Hun vokste minst en centimeter hver gang jeg klappet for henne - herlig! Tenk aa faa vaere engelsklaerer for saa laerevillige og glade barn som gir deg saa tydelig og postitive tilbakemelding!
Det ble tid til en liten omvisning paa rismarka foer myggen slo til og vi maatte reise hjem igjen. Ajan ville ha oss med ut og spise paa veien hjem, men for oss to som var litt uggne i magen etter en del uvant mat de siste dagene, var egentlig tanken paa litt broed og gryn mer fristende. Men man sier ikke neitakk til en invitasjon her, saa vi ble med. En noe tvilsom suppe ble servert og, men med litt juks og mye smil ble skaala tom. (Smaksloekene som syns at raa fisk og spesielt interessante supper er godt er ikke helt utviklet hos meg enda, men det kommer kanskje om jeg gir dem litt tid:) ).
Siste timen i taxi hjem: 4 aaringer gar ALDRI lei den samme leken, det gjoer slitne 19 1/2 aaringer! :)Fantastisk kjekk dag! Jeg er utrolig glad for muligheten til aa se litt av livet til en bonde og bli litt kjent med lokalbefolkningen - det er flott det!
-Inger-
høyrdes ut som ein innhaldsrik tur! De får verkeleg utforske området! De e søte der de sitt med kokusnøttene:)
SvarSlett