mandag 22. mars 2010

Eventyr i fjellene!

Naa har vi akkurat kommet tilbake til Hanoi fra en to-dagers tur til Sapa (helt paa grensa til Kina i nord). Det ble nattog baade opp og ned, saa sparte vi baade tid og penger paa overnatting :) Den forste dagen gikk gruppa vaar, som bestod av oss to, sammen med vaar private guide, nedover dalen og innover gjennom flere landsbyer. Sapa og omraadet rundt er i utgangspunktet befolket av flere forskjellige minoritetsgrupper. Den storste er det svarte H'mong-folket. Det var spennende men spesielt aa se hvordan de lever sitt enkle og tradisjonspregede liv, som minner om levemaaten i Norge for et par hundre aar tilbake. Naar vi gikk langs risterrassene kunne vi se H'mong-koner i tradisjonelle drakter, baerende paa tunge straakurver med bambus, side om side med turister med kamera og solbriller.
Den andre dagen kjorte vi hver vaar motorsykkel (med gir!) for aa utforske omraadene utenfor Sapa sentrum. Det var en helt fantastisk opplevelse, og vi ble mer en littegranne bitt av motorsykkel-basillen :) Men etter 6-7 timer paa humpete veier opp og ned bratte fjell, var stumpene vaare baade stive og stole - men det var saa absolutt verd det!
Etter hva vi har hort var vi spesielt heldige med vaeret. Paa forhaand hadde vi faat hore om regn, skodde og minusgrader. Saa fornufitge som vi er, hadde vi laant oss noen gamle (og vel og merke matchende) fleese-bukser, og pakket ullundertoyet overst i sekken. Men sola viste seg fra god-sidaa og vi angret at vi ikke hadde med oss shorts :)
Nok en gang hadde vi en fantastisk tur med flotte opplevelser og gode minner!

PS. Vi hadde tenkt aa dele mange flotte bilder med dere, men dataen her er ikke sammarbeidsvillig, saa det maa vente... Den som venter paa noe godt og saa videre :)

Solveig og Inger

lørdag 13. mars 2010

Still Alive

Dette blir bare en kort liten oppdatering, saa skriver vi litt mer og legger ut noen bilder etterhvert.
Siden sist har vi blant annet;
-tatt tog i 15 timer (nattog) fra Bangkok til Laos
-Betalt en SUR bot paa over 1000 Nok fordi vi overskred Thai-visumet vaart med 15 dager!
-Padlet i tube i en grotte
-Padlet i kajakk to timer ned en elv (med barer langs HELE strekningen)
-Leid motorsykler (med manuellgir!) og kjort ut paa landsbygda og utforsket hullete veier og dype grotter paa egenhaand:)
-Funnet ut at den totalt dominerende fyllekulturen i Vang Vieng(Laos) ikke passet oss - saa vi dro videre
-Sittet 28 (!) timer paa buss fra Laos til Vietnam (for aa gjore turen enda mer komfortabel spydde dama paa siden av oss hele turen, og oppbevarte resultatet i gjennomsiktige plastposer paa utstilling rett ved oss. Deilig! Sjaaforen gjorde det ikke bedre, han HANG paa hornet hele tiden. Her tuter man nemlig naar man vil forbi noen(i tilegg til i alle andre situasjoner), og det ville vaar mann ca alltid. Hoytaleren var tilfeldigvis rett over hodet mitt, saa jeg ble godt kjent med darlig laotisk populaermusikk.
-Kommet vel frem til Vietnam
-Vi bor paa et 8 manns rom paa et REINT hostell
-Blitt godt kjent med et canadisk kjaerestepar (vaar alder), som vi henger med
-Vaert inni store, gjennomsiktige badeballer og spunnet rundt paa en lake
-Faatt brukt fleeze jakkene vaare - det er kaldt her, nesten 15 grader pa morgenen!
Naa skal vi laane sykler og sykle til et fengsel fra Vietnam krigen - etterpaa blir det lunch i parken ved vannet.
Vietnam er spennende!

-Inger-

lørdag 6. mars 2010

Koh Lipe

I kveld er vaar siste kveld her paa vaart paradis paa jord! Oppholdet vaart utvidet seg underveis fra 5 dager til 12 dager, men vi foler oss enda ikke klare til aa dra.
Etter seks uker i travle og eksosfylte Bangkok var det ubeskrivelig deilig aa legge kropp og sjel i blot i et knall gront og klart hav, langs lange hvite strender. Dagene her har for det meste bestaatt av bading, soling, lesing og snorkling. Frokostene vaare har for det meste bestaatt av musli med fersk frukt og youghurt, paa stranden og med utsikt over havet. For en god start paa dagen!:)
Middagene vaare har blitt intatt ved bord opplyst av stearinlys langs strandkanten, og med bolger som etter hvert kommer skyllende over taerne.

Koh Lipe er ca 1 km bred, og er den eneste oya i nasjonalparken det er lov aa bo/bygge paa. Innbyggerne her er sjo-sigoynere, som fikk denne oya tildelt av kongen for aa ha et sted aa kalle sitt eget. Fra "vaar" strand til "hovedstranda" gaar oyas eneste handlegate. Den har smaa boder og koselige spisesteder - idyll!
Et av hoydepunktene har definitift vaert at begge to har tatt dykkersertifikatet! Det var en fantastisk og spennende opplevelse aa oppage naturen under vann! Vi har til sammen hatt seks dykk og vaert nede paa 21 meter! :)
Det var i korte trekk livet her paa Koh Lipe. Vi har hatt noen fantastiske dager, og ser frem til aa komme tilbake en gang!






























































































-Solveig og Inger-

onsdag 24. februar 2010

Vi er paa Koh Lipe!

Vi laerer oss aa dykke. Vi gaar uten bh. Vi spiser mye. Vi ligger i sola. Vi bader hele dagen. Vi nyter livet!

-Solveig og Inger-

lørdag 20. februar 2010

Om aa feie stovet under teppet

Bangkok har en stor slum. Faktisk saa har den mange slummer. Folkene som bor der er fattige. De er ikke av de aller fattigste i verden, men de lever i stor fattigdom.Til tross for at mange hundre tusener bor i slummen, er den ikke alltid like lett aa faa oye paa. Naar vi kjorer langs en gate paa vei til ”Home of praise” (barnehagen i slummen hvor Solveig arbeider), er det tett i tett med gronne, hoye traer langs hele strekningen. Under og innimellom traerne kan jeg se smaa glimt av falleferdige skur som staar tett i tett og stotter seg skeive og vaklende mot hverandre. Det er slummen. Her har myndighetene provd a gjemme slummen saa den ikke syns. Ved en annen inngang til slumomraadet la jeg merke til at de hadde saa mange fine og noksaa nye murhus, hvor de solgte mat ol. Saa jeg var usikker paa om jeg var kommet til rett sted. Det er myndighetene som staar bak byggingingen av husene. Bak denne ene rekken med litt finere hus, sjangler tonn paa tonn med bolgeblikk, raattent treverk og smuldret mur for aa ikke rase sammen over hodene paa familiene som bor der... Det man ikke ser finnes ikke... Eller?Myndighetene i Thailand har noen utfordringer som myndighetene i Norge kan vaere takknemlige for at de ikke har. Jeg har laert av min mor at det ikke er rent, selv om det ser saann ut, saa lenge jeg bare har feiet stovet under teppet... Men kanskje det er deres eneste mulighet naar de bare har en feiekost. Kanskje det er paa tide at noen gir dem et feiebrett saa de kan gjore ordentlig rent...





-Inger-

Kambodsja

Vi har altsaa hatt oss en tur til Kambodsja. det var ikke helt med i planene vaare, og det ble en ganske spontan tur, men det gjorde det ekstra spennende! Vi fikk vite paa tirsdag at vi maatte ut av Thailand innen fredag, hvis vi ikke ville betale bot for hver dag vi ble her over tiden. Vi fikk med oss Siri paa turen, veldig koselig(,!) og vi to pakket oss klare til aa reise rett fra Home of Prace for aa mote Inger der vi skulle ta bussen til grensa. Bussturen tok 3-4 timer, og gikk ganske greit. Men med ei tute som tuta minst like hoyt inne i bussen som utenfor, og med en fart som ofte var godt over 120 km i timen var det ikke en avslappende tur vi hadde i hvert fall!
Vi overnatta naer grensa til Cambodia, og reiste mot grenseovergangen i halv aatte tiden dagen etter. Etter at vi hadde blitt kjort til forskjellige kontorer som ville "hjelpe" oss aa faa visum til Kambodia, og etter at vi hadde sagt nei til alle, ble vi endelig kjort til grensa. Her strommet store folkemengder mot oss, og alle kom draende paa gamle trekjerrer, tomme, fylt av varer, eller smaa barn sittende i dem. Det var ogsaa mange barn som gikk bak og dyttet vogna som de voksne drog etter seg.
Det tok oss litt tid for vi fikk ordnet oss visum. men da det endelig var gjort, og grensepolitiet hadde lurt til seg en ekstra slant penger som ble lagt til prisen vi maatte betale, (som vi etterpaa fikk fortalt gikk i deres egen lomme) reiste vi endelig inn i Landet!:)
Helga vaar i Kambodsja ble, i stor grad, brukt til aa besoke Ankor templene. Disse templene var forst hinduistiske. Et av de storste templene, Angkor Wat, var bygget for guden Vishnu. Senere ble det buddistisk, og Vishnu ble muret inne.
Vi oppnaadde ikke noen religiose opplevelser her i tempelruinene, vi fikk heller en folelse av aa vaere direkte inne i jongelbokens inspirasjonskilde, med apekatter springende rundt paa tempelruinene!:)


Fredags ettermiddag reiste vi opp til tempelomraadet for aa faa unnagjort de forste templene paa lista. Det forste som motte oss da vi kom frem var en hel gjeng av damer og menn som skulle selle oss den kaldeste eller storste flaska med vann, det fineste smykket, osv. Det var helt ekstremt hvordan de maste og ropte paa oss for aa faa oss til aa kjope deres varer. "Lady, lady" ble ropt etter oss hele tiden. Det verste var at det var mange barn som ogsaa sprang rundt oss og etter oss, for aa selge varer. Mange av disse ungene kunne telle til ti paa flere spraak, de kunne fortelle oss hovedstaden i Norge, og noen kunne til og med innbyggertallet. Det var skremmende aa hore alle disse salgs "triksene" de hadde laert seg. De var ogsaa gode i engelsk til aa vaere saa smaa, og hadde tydeligvis laert seg hva de skulle svare i alle mulige situasjoner.



Det forste tempelet vi besokte, var det eneste de hadde latt staa igjenn overgrodd av store rotter, slik de andre ogsaa hadde vaert da de ble oppdaget. Det var noen enorme rotter som vokste rett ut av ruinene. VELDIG fasinerende!



















Fredag kveld gikk vi opp til det eneste tempelet som laa paa et fjell/topp/haug. Her saa vi solnedgangen med mange andre mennesker. Vi var tidlig ute, og fikk gode plasser. Perfekt!

Det var mange hyggelige mennesker aa bli kjent med, fra mange forskjellige steder i verden. Folk er utadvendte paa tur!:)

























Tidlig Lordag morgen, kl 05.00, satte vi oss i tuk-tuk-en for aa komme oss opp til Angkor Wat for aa faa med oss soloppgangen. Det var faktisk kaldt aa sitte i tuk-tuk-en saa tidlig!
Da vi kom opp til tempelomraadet var det enda morkt. Det var stilig aa se de svarte konturene av tempelruinene rett for sola kom frem!






























Tuk-tuk-sjaaforen vaar(som vi hadde hele helga) tok oss med til en innsjo, med en liten strand der vi kunne bade. Det var fantastisk etter en lang dag med tempel-trasking! Vi spiste lunch med sjaaforen vaar, der vi fikk erfare at smatting(med ekstra hoye lydeffekter) og raping var nesten like vanlig som aa spise maten. Det var en interessang lunch!

Etter den forfriskende dukkerten var vi klare til sisste del av programmet. Sjaaforen vaar skulle ta oss med til en flytende landsby, der vi til slutt skulle se solnedgangen. Vi var egentlig ikke klar over hva dette var for noe, men det viste seg paa en maate aa vaere som en turistatraksjon. Vi betalte en sum for aa bli kjort ut i baat for en omvisning gjennom landsbyen, innom en flytende butikk der vi skulle kjope blyanter eller noen hefter/boker til barna paa skolen vi kjorte innom etterpaa. Menneskene som bodde her var veldig fattige, og det foltes ikke saerlig bra aa betale penger for aa komme aa "kikke" paa dem og livene deres, akurat som om de var paa utstilling. Selv om det var ubehagelig aa vaere der, var det veldig fasinernede aa se hvordan de fant ulike losninger paa problemer som kommer med det at alt maa kunne flyte. Alt fra griser i bur, basketballbane, skole, alle hus, butikk, tempel, kirke, osv. var flytende. Det var ikke noe som bandt alt sammen, saa det maatte brukes baat(eller noe annet flytende) for aa komme seg mellom de forskjellige delene.
Vi ble satt av paa en utsiktspost for turister, der vi egentlig skulle se solnedgangen. Men en stor sky dekket saa klart akurat bare sola, saa vi droppet det og kjorte heller hjem.

Det var baade interessant og ubehagelig aa vaere med paa baatturen rundt i denne landsbyen.












-Solveig-

tirsdag 9. februar 2010

En NORSK helg!

Sist helg var vi saa heldige at vi var invitert hjem til Arne og Anne Brit (norske misjonaerer her i Bangkok). De hadde lovet oss grot, og jeg gledet meg saann at jeg dromte om grot og spiste minst mulig til frokost for aa ha plass til mest mulig! Familien Hustrulid er skikkelig hyggelige og de har 3 nydelige barn fra 2-6 aar. Etter et stort maaltid grot (som levde opp til min hoye forventninger), reiste hele familien i selskap. Saa da hadde vi huset for oss selv en del timer - herlig. Tina, Marita og Tori kom over etterhver, og da ble det en ny runde grot paa oss - finfint :) De er tre nye voluntorer fra Stavanger som arbeider i barnehagen sammen med Solveig. Vi koste oss i bassenget i flere timer og etterpaa ble det en runde med Kortskalle - artig! Arne og de kom hjem i seks-tiden, og vi fem sloss om ungenes oppmerksomhet en liten stund, mens de fremdeles var hoye paa sukker fra selskapet. Etter at de var lagt spiste vi Anne Brits nydelige middag med stekte poteter og gronnsaker, thai-kylling og bagetter. Jeg folte omtrent jeg trillet fra bordet og opp i stua. Det maa ha vaert slitsomt, for i det jeg hadde trillet konfortabelt paa plass i sofaen klarte jeg aa hive innpaa en god del norsk sjokolade og lakris :) Resten av kvelden gikk praten i alt fra brudekjoler og blogger til dynamitt og tv-serier. Og alt gikk paa norsk :)
Solveig og meg fikk sove i 5.(4.) etg i huset og noyt aa dusje i varmt vann sondag morgen. Etter en varm dusj fikk vi norsk frokost med bla leverpostei, majones og knekkebrod. Lenge siden jeg har spist saa mye til frokost. Etterhvert ble ungne nysjerrige og spurte hvor mye vi hadde spist naa. Jeg kunne ikke svare :) Vi ble med familien Hustrulid i deres kirke og fikk alt oversatt til norsk - det var en fin forandring :) Saa motte jeg Siri (venninne fra Drottninborg som er i Bangkok 6 mnd med Hald), og vi fikk henge sammen hele dagen! Det var en god dag, det! Siri introduserte meg til enda en god iskrem-butikk; godt for kropp og sjel, i alle fall sjel :) Paa kvelden var vi paa paa mote i den internasjonale kirka i Bangkok. Det var herlig aa endelig forstaa hva talen handla om + synge sanger vi kunne. Etter motet ble vi med noen fra menigheten ut aa spise paa gata. Der ble vi bedre kjent med et par jenter fra Australia som jobber like i naerheten av Solveig. Det var en skikkelig god avsluttning paa ei deilig helg!
-Inger-

tirsdag 26. januar 2010

Bursdag, Munnbind og Marinen

Den siste uka har gaatt fort. Det er ikke noe nytt, for dagene vaare har som vanlig vaert fulle av smaa og litt storre begivenheter. Denne gangen legger jeg ut bilder og kommenterer heller litt under hvert, ellers hadde det blitt et smertelig langt innlegg :)



Forrige mandag ble Solveig 20 aar (les gammel), og forlot de spro tenaarene for godt :) Frokost paa senga horer med. Hun ser litt medtatt ut etter bursdagssangen jeg sang med morgenstemmen min...

Tirsdag tok Arne Solveig og meg med til Home Of Praise, den nye jobben til Solveig). Der fikk vi omvisning i barnehagen og en runde i slummen den ligger i. De bor vannvittig trangt, bare i et lite murbygg kan det bo 5-6 familier! Barnehagen og ettermiddagstilbudet som Home Of Praise driver for barn i slummen virker absolutt som et veldig godt og viktig tilbud!

Onsdag dro vi til legen for aa faa en slutt paa Solveigs evigvarende forkjolelse, bronkitt og store dotter i orene. Alt gikk overraskende fort(for oss som er vant med det norske helsevesenet). Chop, 10 min aa vente paa aa komme inn til en lege, chop, fem min aa vente paa rongten (av lunger og anskikt), chop, fem min til legen, og saa fikk hun en baerepose(!) med medisiner og kunne gaa. En kraftig sinusinfeksjon med veskeansamling i kinnbeina var diagnosen, og medisinbagen inneholdt alt fra antibiotika og allergitabletter i tilfelle antibiotikaallergi, til 1000mL skyllevaeske stadig vekk skal sproytes opp i nesen. Saa naa maa hun bare bli frisk :) Bildet over: i rongten klaer. Bildet undet: klar til aa nyte sykehusmat med munnbind paa!



Fredag reiste vi en tur til Pattaya igjen. Denne gangen reiste vi alene og skulle vaere hos sosteren til Ajan Saiphan. Utgangspunktet for turen var aa faa omvisning paa det STORE skipet med plass til 600 paa, som Bank, nivoen til Ajan arbeidet paa. I tillegg haapet vi pa aa faa badet litt mer enn sist gang. Det var godt vi ikke reiste kun for skipet. Det var et heller lite marinefartoy med relativt lite interessant for oss aa se utover utsikten over det gronne havet. Alt annet den helga gikk likevel langt over vaare forventninger. Vi ble innkvartert paa marinens private strand og hadde fredag kveld og hele lordag alene med sola og havet!








Vi sov i en slags containerboks rett paa stranda. Det gjorde ingenting at vi ikke hadde seng :) Solveig ble, som en kan se, en smule solbrent. Dette var til stor underholdning til baade thaiene og meg!


Sondag reiste vi en tur innom den norske sjomannskirken i Pattaya. Det var veldig koselig aa prate med andre nordmenn der. Og en ekstra bonus var det at de serverte oss gode vaffler + sjokolade :)



Siden Solveig hadde faatt en smakebit av sykehuset sist uke, syns jeg det etterhvert burde vaere min tur. Men skal det gjores saa skal det gjores ordentlig, saa jeg var like godt innkvartert der i to netter. Rommet var som et flott hotell og maten var noe helt annet enn den paa norske sykehus. Her risikerer man faktisk aa ha mye hoyere kolestorol og et par -ti ekstra cm rundt vommen naar man skrives ut :)

Solveig var der med meg, og hadde det slett ikke saa vaerst med egen sovesofa, laante klaer ,room service og god mat :)

Dag 2: Ved hjelp av "neddoping" var humoret paa topp og vi kunne ha det artig med noen engangstruser som vi kjopte i en kiosk fordi vi ikke hadde med skift. De var akkurat som operasjonshetter bare de hadde to hull til beina. God kilde til humor!

Humor hjelper paa det meste! :)
Vi har det bra!

-Inger-