Om aa feie stovet under teppet

Bangkok har en stor slum. Faktisk saa har den mange slummer. Folkene som bor der er fattige. De er ikke av de aller fattigste i verden, men de lever i stor fattigdom.Til tross for at mange hundre tusener bor i slummen, er den ikke alltid like lett aa faa oye paa. Naar vi kjorer langs en gate paa vei til ”Home of praise” (barnehagen i slummen hvor Solveig arbeider), er det tett i tett med gronne, hoye traer langs hele strekningen. Under og innimellom traerne kan jeg se smaa glimt av falleferdige skur som staar tett i tett og stotter seg skeive og vaklende mot hverandre. Det er slummen. Her har myndighetene provd a gjemme slummen saa den ikke syns. Ved en annen inngang til slumomraadet la jeg merke til at de hadde saa mange fine og noksaa nye murhus, hvor de solgte mat ol. Saa jeg var usikker paa om jeg var kommet til rett sted. Det er myndighetene som staar bak byggingingen av husene. Bak denne ene rekken med litt finere hus, sjangler tonn paa tonn med bolgeblikk, raattent treverk og smuldret mur for aa ikke rase sammen over hodene paa familiene som bor der... Det man ikke ser finnes ikke... Eller?Myndighetene i Thailand har noen utfordringer som myndighetene i Norge kan vaere takknemlige for at de ikke har. Jeg har laert av min mor at det ikke er rent, selv om det ser saann ut, saa lenge jeg bare har feiet stovet under teppet... Men kanskje det er deres eneste mulighet naar de bare har en feiekost. Kanskje det er paa tide at noen gir dem et feiebrett saa de kan gjore ordentlig rent...

-Inger-